BODØLEKSIKON

1800 - 1849

Bodøs Tidslinje. Med utgangspunkt fra facebookgruppa "Gamle Bodø", har vi her satt sammen en oversikt for hendelser, byggverk, skulpturer med mer, som er presentert i gruppa av iherdeige medlemmer som her hentet frem fra skuffer og mørkeloft, alt fra bilder til historier. Også har vi "trålet" gjennom gamle aviser, både fra vårt distrikt og riksaviser. Her har vi funnet en mengde stoff. Selvfølgelig også fra bøker som omhandler innslag av Bodøs historie. En slik nettside blir jo aldri komplett og vi er veldig glad om vi får mer som vi kan legge til her. Du kan bruke meldingsbpksen nederst på forsiden, eller gjerne legge ut i facebookgruppa vår.

BILDER FRA  1960-TALLET

bodø på 1960-tallet
Domkirken tidlig på 1960 tallet Mittet
Storgata 1960 1965
Mix park pensjonat 1960 tallet
Landegodefjorden tidlig på 1960 tallet Mittet
Bodø sentrum på 1960-tallet
løvold-1960-tallet-Merknad 2020-02-04 100348
Rådhuset tidlig på 1960 tallet Mittet
Bodøsjøen tidlig 1960 tallet Mittet2
koch på 1960-1970 tallet tegnet redigert
aspmyra 1966
storgata 13-15
jernbanen 1962
kaia 1967
isbjørn2
Lyndon B Johnson
fylkeshuset
julegata 1966
isbjørn
løvold67
Løvold 1965red
Speiderleir 1964 Fotohuset joh

1800 

  • Gården Nordvik i Valnesmarka blir bygget i 1800-1825. Ble solgt til Bodø Energi i 1915 og eies nå av Bodø Kommune. Bygningen er et kulturminne i dag. Det er dannet ei forening som heter Nordvikas venner som prøver å ta vare på stedet.


Nordvik ved Valnesvannet

 Nordvik ved Valnesvatnet. Foto: Kristian Helgesen


1801 

  • Nå bor det 19 mennesker på Hundholmen etter folketellinge 1.Februar 1801. Enda er det bare et hovedhus med 15 fritstående bygninger på Hundholmen.


1803

  • Trondhjemske Handels og Fiskerietablissement kjøper Hundholmen av Christian Sverdrup, han flytter til Kjerringøy og starter med handelstedet der. Selskapet setter i gang stor byggevirksomhet på Hundholmen i årene 1804 og 1805. Bla ei vindmølle der kirka ligger i dag og to brønner i byen, samt Jakhellngården,brygger, krambod og fiskebod. Disse bygningene lå fra Falchodden, omtrent på vesthjørnet av sjøgata.15 og til Sjøgata.21 og mesteparten var bygd av nytt tømmer. Bøkkergården, senere Ramson og noen andre bygninger ble også bygd for bolig til arbeiderene.

1804

  • Postekspedisjon ble etablert i byen dette året.
  • Jakhellngården/Storgården.


Jakhellngården på Hundholmen, ferdigbygget i 1904 av det Tronhjemske Handelscompagni.

 

1808

  • Nyholmen Skanse. Les historien om Nyholmen fra Nordlandsposten.
  • Arnoldus Scyhtte skal visst ha drevet Bodø apotek/Svaneapoteket fra dette året til 1810 da sykehuset ble lagt ned. (Usikre kilder) Arnoldus var sønn av Prof. Erik Gerhard Schytte og hadde samme utdannelse. (Se 1794,1807,1808,1810 og 1836,1860, 1873, 1876,1897,1915,1917)


1809

  • Tårnet på prestegårdens hovedbygg blir revet.


1810

  • Sykehuset i Bodøsjøen blir forlatt etter at Dr.Whinter ga opp å drive det etter egene midler. Nå sto sykehuset tomt i ca 20 år og det forfalt helt til 1831/1832 da det ble flyttet til Bodø. Apoteket hadde nå en usikker fremtid, har ikke noe kilde på om det ble drevet apotek i mellom 1810 og 1830 men vil tro det. (Se 1830)


1811

  • Staten kjøper en del av Nyholmen og bygninger der, av Trondhjemske Handels og Fiskerietablissement. I forbindelse med Skansen.


1813

  • Den 14. mai blir det bestemt i Kongelig Forordning at kjøpstaden Bodø skal etableres.


1814

  • Carl Johan Gerss er Bodøs første handelsborger, han får sitt borgerskap i Oktober 1818. Noen år tidligere, i April 1815 får han av finansdepartementet tillatelse til å drive handel i Bodø samt drive med import og eksport. Han må forlate Bodø i 1818/1819 etter den store smuglersaken "Bodøsaken". Se linker nederst for Bodøsaken og om Gerss.1816 


1816 - Hundholmen/Bodø får bystatus den 20. mai.

  • Bodø fikk bystatus i 1816 og som det lyder i Bodøsangen: «Den talte da 55 mannlige (!) innbyggere». Bodø var ment å bli handelsplass for fiskeeksport fra Nordland. Hensikten var å gjøre Nord-Norge mindre avhengig av Bergen. Men Bodø overtok ikke Bergens rolle – for byen hadde liten vekst i de første tiårene. I 1850-årene ønsket Finansdepartementet å trekke tilbake Bodøs bystatus. Men fra rundt 1870 startet et eventyrlig sildefiske, og byen vokste seg stor.

        Les mer om byens tidlige år fra Tid & rom.

  • Amtmannsgården satt opp i 1816, ble revet i 1907, Norges Bank ble oppført på samme sted i 1909.



1817

  • Trondhjemske Handels og Fiskerietablissement selger bygningene og eiendommene på hundholme til 5 Trondhjemske handelshus.


1818

  • Bodøsaken (1818/1821) Se nederst for link om saken.  Les om saken.
  • Christian Jakhelln firma etablert.
  • Amtmannsgården satt opp i Storgata.


1820

  • Lille Jakellngården i Storgt.34. Huset var en kopi av den større Jakhellngården fra 1804. I Senere tid ble første etasje omgjort til foretning, brant ned under bombingen i 1940.


"Lille Jekhellngården" i Storgata 34

1825 Nå er det 210 innbyggere i Bodø

  • Det er oppgitt et tall på 253 innbyggere, etter det Coldevin skriver skyldes dette ei forveksling med en oppgave fra 1828. Den orginale fortegnelsen fra 1825 lå i Bodø byarkiv. 1826.
  • Madam Rekhoff driver et Hotel i Jakhelln/Storgården, det eneste i Nord-Norge.


1828

  • Fem Trondhjemske handelshus lider store tap og selger eiendommene rundt Hundholmen, Bodøgård og flere andre gårder til Chr.Jakhelln den 1. januar.


1830

  • Svensken Peter Petersen Hegbom kjøper Smed Tron Qvales hus der Grand Hotel ligger i dag. Hegbom startert Herberge senere på tomten. Dette regnes som starten på Grand Hotel.
  • Den 10.August ble Knut Wiingaard Asbjørnsen den nye Apoteker for Bodø Apotek/Svaneapoteket. Han får ved Kongelig Resolusjon den 5.Oktober 1835 tillatelse å selge apotekervarer i Lofoten også. (Se 1794,1807,1808,1810 og 1836,1860).


1832

  • Sykehuset flyttet til Storgata 48, der Sambogården står i dag, etter at det hadde ståttvedi Bodøgård siden 1796.


1835

  • Den 21. januar dette året blir Nyholmen Skandse nedlagt, kanonene blir sent til Trondhjem. Det var planer om å sette i stand Skandsen i 1826. En av kanonene som tidligere hadde falt i havet ble fisket opp rundt 1850 og plassert på vindmølletomta (Kirketomta) som saluttkanon. Senere ble den skutt i stykker og ble funnet igjen under graving på kirketomta i Januar/Februar1938. Kanonen ble oppbevart på brannstasjonen og forsvant under krigsårene 1940-1945.

1836

  • Haavikgården i Storgata 23. En gang regnet som byens flotteste hus.
  • Knut Wiingaard Asbjørnsen dør og hans fru driver Bodø Apotek/Svaneapoteket videre frem til 1860. Forpaktere på dette apoteket var i fra denne perioden, Joakim A. Koth som hadde vært Ordfører og en mann med navnet Robert Nicolai Hirch fram til 1.Oktober 1851 da Lorents Wittrup Lied tok over forpakterjobben. (Se 1860)

1837

  • Bodø Folkeskole "Almueskolen" i dagens storg.15 fram til 1865?
  • Margrini Får Borgerskap og "må" starte herberge for ovenatting. Dette på Falchodden der Løvold ligger i dag.
  • Første dampskip til Bodø.


1842

  • Finansdepartementet legger frem innstilling på å legge ned Bodø som by, flertallet av statsrådene går i mot dette forslaget. Året etter kommer det et nytt forslag om å legge ned byen og foreslo samtidig en ny Kjøpstad et annet sted i Nordland.


1846

  • Sverdrups enke Bolette Cathrine (se 1798,1803) flytter til Bodø i 1829 og kjøper huset i storgata 40. (Senere Sparebanken )Bollette begynner med handel i en alder av 74 år, hun dør i 1850.


1847

  • Den første reguleringsplanen. Denne var høyst ufullstendig, det var ikke før 1857 det kom en skikkelig reguleringsplan.

Bodø på 1840-tallet

Forholdene i Bodø i midten av forrige århundrede var ikke store. Det kan ha nogen interesse for nuværende Bodø-væringer å få litt kjennskap til, hvorledes det så ut i deres by i den tid og fru Marie Nergård, enke efter sorenskriver Nergård, f. Koch — en datter av sorenskriver Koch og søster av kjøbmann Otto Koch forteller .....

                                Les mer om Bodø på 1840-tallet

TIDSLINJEN

Bodøs ordførere

1800 - 1950

  1. 1839 1841 Toller S.F Holmer
  2. 1842 Kjøpmann Melchior Koch
  3. 1843 Tollrøyert Mads Mortensen
  4. 1844 Distriktslege Johan Tønnesen
  5. 1844 1845 Tollrøyert Mads Mortensen
  6. 1846 Prokurator J.L.B Tohrsen
  7. 1846 1847 Apoteker J.A. Koht
  8. 1847 1849 Prokurator J.L.B Tohrsen

   Se alle   

Annonse!



Din?



abcarne@gmail.com



Facebook

Bodø tidlig på 1800-tallet. Tegnet av Bodvar Skutvik

Bodøsaken

Bodøsaken startet som en smugler-affære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske unionsmotstandere brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etter hvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulat-vesen og Norges ensidige oppløsning av unionen.

Les mer på Wikipedia

Amtmannsgården

Denne kom opp i 1819 i Storgata 11, etter dagens adresser. Tidligere hadde amtmannen tilhold på Bodøgård. Bygget ble revet i 1907, for å gi plass til Norges Banks ny-bygg. Av rivningsmaterialene, ble blant annet Buggegården i Bankgata satt opp, (senere Gimle fritidsklubb). Ny Fylkesmannsbolig, Haalogatun, ble satt opp i 1922.

Amtmannsgården fra 1819
Det første sykehus i byen, fra 1832, der Sambogården nå står.
Haavikgården i Storgata 23 fra 1836