BODØLEKSIKON
1800 - 1849
Bodøs Tidslinje. Med utgangspunkt fra facebookgruppa "Gamle Bodø", har vi her satt sammen en oversikt for hendelser, byggverk, skulpturer med mer, som er presentert i gruppa av iherdeige medlemmer som her hentet frem fra skuffer og mørkeloft, alt fra bilder til historier. Også har vi "trålet" gjennom gamle aviser, både fra vårt distrikt og riksaviser. Her har vi funnet en mengde stoff. Selvfølgelig også fra bøker som omhandler innslag av Bodøs historie. En slik nettside blir jo aldri komplett og vi er veldig glad om vi får mer som vi kan legge til her. Du kan bruke meldingsbpksen nederst på forsiden, eller gjerne legge ut i facebookgruppa vår.
BILDER FRA 1960-TALLET
1800
Gården Nordvik i Valnesmarka blir bygget i 1800-1825. Ble solgt til Bodø Energi i 1915 og eies nå av Bodø Kommune. Bygningen er et kulturminne i dag. Det er dannet ei forening som heter Nordvikas venner som prøver å ta vare på stedet.
Nordvik ved Valnesvatnet. Foto: Kristian Helgesen
1801
Nå bor det 19 mennesker på Hundholmen etter folketellinge 1.Februar 1801. Enda er det bare et hovedhus med 15 fritstående bygninger på Hundholmen.
1803
1804
1808
1809
1810
1811
1813
1814
1816 - Hundholmen/Bodø får bystatus den 20. mai.
Les mer om byens tidlige år fra Tid & rom.
1817
1818
1820
1825 Nå er det 210 innbyggere i Bodø
1828
1830
1832
1835
1836
1837
1842
1846
1847
Bodø på 1840-tallet
Forholdene i Bodø i midten av forrige århundrede var ikke store. Det kan ha nogen interesse for nuværende Bodø-væringer å få litt kjennskap til, hvorledes det så ut i deres by i den tid og fru Marie Nergård, enke efter sorenskriver Nergård, f. Koch — en datter av sorenskriver Koch og søster av kjøbmann Otto Koch forteller .....
TIDSLINJEN
Bodøs ordførere
1800 - 1950
Bodøsaken
Bodøsaken startet som en smugler-affære i 1818 og utviklet seg til en diplomatisk konflikt mellom Sverige-Norge og Storbritannia som endte med norsk nederlag i 1821. Norske unionsmotstandere brukte saken som et eksempel på at det svensk-norske utenriksdepartementet ikke fulgte opp Norges interesser. Flere omstridte utenrikssaker utover på 1800-tallet bygde etter hvert opp en norsk misnøye som kulminerte med kampen for et eget norsk konsulat-vesen og Norges ensidige oppløsning av unionen.
Amtmannsgården
Denne kom opp i 1819 i Storgata 11, etter dagens adresser. Tidligere hadde amtmannen tilhold på Bodøgård. Bygget ble revet i 1907, for å gi plass til Norges Banks ny-bygg. Av rivningsmaterialene, ble blant annet Buggegården i Bankgata satt opp, (senere Gimle fritidsklubb). Ny Fylkesmannsbolig, Haalogatun, ble satt opp i 1922.